Omsider ble det høst

wp-1477220327205.jpg

Ølproduksjonen vår ligger for tiden nede med brukket rygg og termostatisk feber grunnet problemer med bryggekjelen, for tredje gang!
Nå lar vi Beer Brew 60 (og den elendige termostaten dens) seile sin egen brottsjø uten oss ved roret,  for kjelen er levert inn og kjøpet er hevet.

Men Solheim-gutta gir seg ikke av den grunn, motgang får oss bare til å tro at ting bare kan bli bedre, større, raskere… og dyrere. Nå som vi har fått litt bryggerierfaring på baken, skjønner vi at god kvalitet er bedre enn dårlig kvalitet, så vi skal finne frem til en bryggekjele som vi kan stole på.
Vi kommer selvfølgelig tilbake med en oppdatering på hva valget faller på.

Men alt dreier seg ikke om øl på denne tiden av året, spesielt ikke på bygda.
Hele sommeren har Lillegutt tuslet hvileløst rundt i hagen sin med et lengtende og fuktig blikk bort på sine to epletrær, som har bugnet med de lekreste og saftigste epler en kan tenke seg.

Mang en søvnløs natt har han ligget klar på terrassen, med kruttlapp-pistol og sløv slaktekniv, i tilfelle kongen (skogens sådan) eller en liten rådyrsteik skulle finne på å ta for seg av godsakene i hagen. Heldigvis ble det lite svinn i år, så overskuddet ble stort.

I år hadde Lillegutt nemlig en helt spesiell plan for eplene sine.
De skulle saftes, gjæres og flaskes, slik at det første lille streif av vårsol kan feires med et glass egenprodusert eplesider.

Å lage sider er i grunn ikke så vanskelig, den tøffeste og mest tidkrevende jobben er å gjøre hele epler om til most (eller juice om man vil). Det er jo klart at det finnes stort og flott utstyr som gjør dette raskt og enkelt, men når en er en sparsommelig og egenrådig kar fra enkle kår, så bruker en det en har for hånden. I dette tilfellet var det juicepressen på husets Kenwood maskin som fikk kjørt seg.

Men en skal være så ærlig og si at dersom resultatet blir bra, kan det hende at det blir investert i nytt utstyr med større kapasitet neste år.

Som de fleste vet blir epler brune hvis man skreller eller kutter dem. Dette skyldes at fenoler (et kjemisk stoff) i eplene eksponeres for oksygen.
Et enzym i frukten, som kalles polyfenoloksidase, gjør fenoler og oksygen om til det brune pigmentet melanin som beskytter fruktkjøttet mot bakterier.

Askorbinsyre (C-vitamin) ødelegger polyfenoloksidaseenzymet og en unngår at eplene blir brune. Av den grunn ble det tilsatt noen få gram askorbinsyre i eplemosten.

Det ble 16 liter eplemost, men for å justere sukkernivået slik at sluttresultatet ikke blir for alkoholsterkt tilsatte jeg 3 liter vann (kokt og avkjølt)
Til slutt ble det tilsatt rehydrert gjær og gjæringskaret ble satt i romtemperatur for å godgjøre seg i ett par uker.

Etter 12 dager med livlig putring ble det plutselig dårlig med fart i gjærlåsen, og en kjapp måling viste at det var lite sukker igjen for gjæren å jobbe med. Dermed var det bare å hive seg rundt å få flasket sideren. Det ble tilsatt 7 gram sukker pr. liter sider, dette skal gjør sideren sprudlende og herlig når den omsider er ferdig lagret til våren.

Hvis alt går som planlagt, blir dette en tørr og frisk sider med alkoholstyrke på ca 5,6%

Da gjenstår det bare å rydde hage og terrasse etter en begivenhetsrik sommersesong, og tusle seg inn i vinterhiet med halen mellom bena.

Dog kan det hende at det skjer noe på bryggerifronten før vårsola igjen vil tine våre frosne skrotter.

Det gir en god følelse å kunne høste av de ressursene en har rundt seg, og jeg er takknemlig for at jeg har den muligheten. Og ingen skal si at jeg er høy på pæra i hvert fall 😉

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s