Nytt år med ned- og oppturer

Nytt år nye muligheter, både for suksess og fiasko. Vi må jo bare innrømme at det har gått litt tregt med oppdateringer her i det siste, men vi jobber med saken. De to første lørdagene i februar ble det brygget hos Skumringen, og her kommer vi med et aldri så lite tilbakeblikk.

Den første lørdagen var det bryggerieier Anders si tur til å huse både utstyr og entusiastiske bryggere da det til tider så omflakkende bryggeriet tok turen til den urbane utkanten av Ås.
«Sjauere» for dagen var Thorbjørn og Arne.
Anders hadde detaljerte planer for hvordan en god belgisk dobbel (må ikke forveksles med Belgisk Blå) skulle brygges og forventningene var høye etter suksessen med Anders sitt første brygg, en belgisk witbier (skulle nesten tro at gutten var halvt belgisk, og ikke halvt dansk).

Litt candis sirup gjør seg i en belgisk dobbel.

Gutta tok raskt kontroll over husets vaskerom og var snart i sin egen lille himmelske bryggeboble, langt borte fra hverdagens mas og kjas. I sine studier og forberedelser hadde Anders dessverre  glemt at når det brygges med hvete bør man tilsette litt risskall for å bedre «dreneringen» i mesken, resultatet ble at vi fikk oppleve vår første «stuck mash». Det ble dermed en god del ekstra muskelarbeid for å få gjennomført skyllingen, og dette resulterte i at det ble mye bunnfall/grums og utbyttet var heller ikke så høyt som ønsket.

Men ingenting er så ille at det ikke er godt for noe. Vi har tross alt dratt med oss mye nyttig erfaring.

Milk Stout og NEIPA

Lørdagen etter hadde gjengen på forflyttet seg tilbake til Langhus, hvor det skulle brygges to forskjellige øl på hver sin kjelen.
Tore hadde satt opp en oppskrift på det han mente skulle bli en milk stout, som skulle være mørk som natten i glasset og samtidig myk som fløyel i munnen.
Lillebror Arne hadde bestemt seg for å ta en tur (i smakens verden) til østkysten av USA og den forholdsvis nye men meget populære varianten av IPA som kalles New England IPA, eller humlejuice. Her skulle det settes ny rekord i bruk av humle og det med god margin. Hele 700 gram humle på en 30 liters batch, det er ganske mye humle det.
«Sjauere» denne gangen var Anders og Lasse.

Nok en gang skulle gjengen få bryne seg på utfordringene som det nye bryggeriutstyret kastet etter dem, og denne gangen var det pumpene som ikke ville samarbeide.
I kjelen med milk stout var det mengden (og kanskje kverningsgraden) av malt som tettet pumpen, mens i kjelen med NEIPA var det de avsindige mengdene med humle som gjorde samme oppgaven. Det skulle vise seg at det var en liten spiralfjær i tilknytning til en kuleventil som var den lille tua denne gangen. Neste gang fjærner vi den 😉

Nytt utstyr for anledningen var et humlefilter, også kalt en «Hop Spider».
Dette henges over kanten på bryggekjelen og humlen helles oppi slik at det ikke skal tette til pumpefilteret i kjelen, men vi var ikke helt fornøyd med at det var litt i tetteste laget, så det ble fjernet etter hvert.

Men la oss heller se lyst på livet som ølbryggere, det er jo tross alt ikke verdens undergang, selv om det i kampens hete kan gå en kule varmt.
Vi fikk nyttig erfaring med utstyret, og hvis vi er flinke og utnytter denne erfaringen vil vi sannsynligvis ikke få de samme problemene igjen.

Til tross for alle problemene er vi faktisk godt fornøyd med resultatene, og nå gjenstår det bare å se hvordan de tre ølene hevder seg i den årlige «Langhus Bryggebattle» som går av stabelen allerede førstkommende lørdag.
Vi stiller med følgende tre herligheter og krysser fingrene for god respons.

 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s